| 01.01 |
Nyttårsdag |
| 06.01 |
Samefolkets dag |
| 21.02 |
HKH Kong Haralds fødselsdag |
| - |
- |
| Bevegelig |
1. påskedag |
| 01.05 |
Offentlig høytidsdag |
| 08.05 |
Frigjøringsdag 1945 |
| 17.05 |
Grunnlovsdag |
| Bevegelig |
1. pinsedag |
| 07.06 |
Unionsoppløsningen 1905 |
| 04.07 |
HKH Dronning Sonja |
| 20.07 |
HKH Kronprins Haakon Magnus |
| 29.07 |
Olsok |
| 19.08 |
Kronprinsesse Mette-Marit |
| 22.09 |
Prinsesse Märta Louise |
| 25.12 |
1. juledag |
| |
|
I tillegg kommer valgdager ved
Stortingsvalg
|
Flaggtider:
Flagget skal heises ved soloppgang og fires ved solnedgang.
Dette er hovedregelen. Soloppgang og solnedgang varierer imidlertid mye
i et langstrakt land som Norge. Derfor har vi følgende regler i tillegg:
Fra mars til oktober skal flagget heises kl. 8.00, og det fires
ikke senere enn kl. 21.00. Fra november til februar skal flagget
heises kl. 9.00. Flagget skal fires ved solnedgang, men ikke før
kl. 13.00 og ikke etter kl. 21.00.
I Nord-Norge (Nordland, Troms og Finnmark) skal flagget heises
kl. 10.00 og fires kl. 15.00 i vintermånedene.
Til sjøs skal flagget heises kl. 08.00 når sola står opp før
det, men kl. 09.00 ellers. Det fires som på land. I Nord-Norge
gjelder regelen om 10.00-15.00 i vintermånedene. Dette gjelder
for skip i havn.
Flaggdager:
I Norge kan du flagge når du vil, for eksempel på geburtsdagen
din! På de offisielle flaggdagene flagges det på alle offentlige
steder i Norge. De fleste som har flaggstang pleier også å
flagge da.
Et flagg som heises på vanlig flaggstang, skal ha en legde som
er omtrent 1/3 av stangen. På vannrett stang (ut fra bygninger)
skal flaggets lengde være omtrent halvparten av stangens lengde.
Når det skal flagges på halv stang, skal flagget først til topps
og deretter fires til omlag 1/3 av stangen over flagget. Etter
begravelsen skal flagget heises til topps. Når flagget skal
fires ned fra halv stang skal flagget alltid heises til topps
før det fires.
Flagget skal aldri berøre bakken.
Et utslitt flagg skal ikke brennes, men sprettes fra hverandre
fargevis.
Flaggets historie
Fra 1600-tallet og fram til 1814 hadde vi felles flagg med
Danmark. Det var det danske flagget. I 1814 kom Norge i union
med Sverige, og i 1818 ble det bestemt at Norge skulle bruke det
svenske flagget, bare med et hvitt kryss på rød bunn i øverste
venstre hjørne. Men nordmennene, som hadde laget sin egen
grunnlov, ville ha sitt eget flagg. Og i 1821 ble det
flagget vi bruker i dag laget. Fredrik Meltzer tegnet flagget.
Familien etter ham bor i Stavanger i dag.
Til å begynne med kunne det ikke brukes på båter som seilte i
Middelhavet. Der var det sjørøvere som krevde god betaling for å
ikke angripe skip som seilte under flagg sjørøverne ikke kjente.
Men båter som ikke seilte så langt vekk som Middelhavet, brukte det nye norske
flagget. I 1844 kom en lov som sa at det norske flagget skulle
ha unionsmerke i den øverste firkanten. Mange nordmenn likte
ikke dette. "Sildesalaten" ble merket kalt. Først i 1898 ble det
lov å bruke flagget slik vi kjenner det, og i 1905 ble dette det
offisielle norske flagget.
Fargenes symbolikk
Fredrik Meltzer mente at flagget skulle ha et kristent kors. Det
hadde nabolandene våre også. Mange frie land brukte fargene
rødt, hvitt og blått, og derfor ble disse brukt i flagget vårt.
Meltzer tok også hensyn til fargene i nabolandenes flagg.
Danmark har rødt i flagget, og det fikk vi i Norges flagg.
Sverige har blått, så den fargen passet også.
Flaggets proporsjoner:
Det norske flagget har bestemte proporsjoner.
Proporsjon betyr forhold mellom størrelser.
Det norske flaggets proporsjoner er
bredde: 6-1-2-1-12 og høyde: 6-1-2-1-6
|
|