Norske offisielle flaggdager
01.01 Nyttårsdag
06.01 Samefolkets dag
21.02 HKH Kong Haralds fødselsdag
- -
Bevegelig 1. påskedag
01.05 Offentlig høytidsdag
08.05 Frigjøringsdag 1945
17.05 Grunnlovsdag
Bevegelig 1. pinsedag
07.06 Unionsoppløsningen 1905
04.07 HKH Dronning Sonja
20.07 HKH Kronprins Haakon Magnus
29.07 Olsok
19.08 Kronprinsesse Mette-Marit
22.09 Prinsesse Märta Louise
25.12 1. juledag
   
I tillegg kommer valgdager ved Stortingsvalg

Flaggtider:
Flagget skal heises ved soloppgang og fires ved solnedgang.
Dette er hovedregelen. Soloppgang og solnedgang varierer imidlertid mye i et langstrakt land som Norge. Derfor har vi følgende regler i tillegg:

Fra mars til oktober skal flagget heises kl. 8.00, og det fires ikke senere enn kl. 21.00. Fra november til februar skal flagget heises kl. 9.00. Flagget skal fires ved solnedgang, men ikke før kl. 13.00 og ikke etter kl. 21.00.

I Nord-Norge (Nordland, Troms og Finnmark) skal flagget heises kl. 10.00 og fires kl. 15.00 i vintermånedene.
Til sjøs skal flagget heises kl. 08.00 når sola står opp før det, men kl. 09.00 ellers. Det fires som på land. I Nord-Norge gjelder regelen om 10.00-15.00 i vintermånedene. Dette gjelder for skip i havn.


Flaggdager:
I Norge kan du flagge når du vil, for eksempel på geburtsdagen din! På de offisielle flaggdagene flagges det på alle offentlige steder i Norge. De fleste som har flaggstang pleier også å flagge da.
Et flagg som heises på vanlig flaggstang, skal ha en legde som er omtrent 1/3 av stangen. På vannrett stang (ut fra bygninger) skal flaggets lengde være omtrent halvparten av stangens lengde.
Når det skal flagges på halv stang, skal flagget først til topps og deretter fires til omlag 1/3 av stangen over flagget. Etter begravelsen skal flagget heises til topps. Når flagget skal fires ned fra halv stang skal flagget alltid heises til topps før det fires.

Flagget skal aldri berøre bakken.
Et utslitt flagg skal ikke brennes, men sprettes fra hverandre fargevis.


Flaggets historie
Fra 1600-tallet og fram til 1814 hadde vi felles flagg med Danmark. Det var det danske flagget. I 1814 kom Norge i union med Sverige, og i 1818 ble det bestemt at Norge skulle bruke det svenske flagget, bare med et hvitt kryss på rød bunn i øverste venstre hjørne. Men nordmennene, som hadde laget sin egen grunnlov, ville ha sitt eget flagg. Og i 1821 ble det flagget vi bruker i dag laget. Fredrik Meltzer tegnet flagget. Familien etter ham bor i Stavanger i dag.

Til å begynne med kunne det ikke brukes på båter som seilte i Middelhavet. Der var det sjørøvere som krevde god betaling for å ikke angripe skip som seilte under flagg sjørøverne ikke kjente. Men båter som ikke seilte så langt vekk som Middelhavet, brukte det nye norske flagget. I 1844 kom en lov som sa at det norske flagget skulle ha unionsmerke i den øverste firkanten. Mange nordmenn likte ikke dette. "Sildesalaten" ble merket kalt. Først i 1898 ble det lov å bruke flagget slik vi kjenner det, og i 1905 ble dette det offisielle norske flagget.


Fargenes symbolikk
Fredrik Meltzer mente at flagget skulle ha et kristent kors. Det hadde nabolandene våre også. Mange frie land brukte fargene rødt, hvitt og blått, og derfor ble disse brukt i flagget vårt. Meltzer tok også hensyn til fargene i nabolandenes flagg. Danmark har rødt i flagget, og det fikk vi i Norges flagg. Sverige har blått, så den fargen passet også.


Flaggets proporsjoner:
Det norske flagget har bestemte proporsjoner.
Proporsjon betyr forhold mellom størrelser.
Det norske flaggets proporsjoner er
bredde: 6-1-2-1-12 og høyde: 6-1-2-1-6